Boka om meg

Jeg startet et nytt liv. Omsider skaffet jeg meg venner. Jeg hadde det fint i noen r. S var de f rene over og jeg mtte lage ett nytt kapittel. Det beste fra det gamle kapitlet tok jeg med, men det verste lot jeg bli. Noe av det verste ble selvsagt med, ufrivillig fra min side. Dette skulle vise seg se ut som det beste kapitlet i boka. Men sklart, jeg har jo ikke lest kapitlene som ikke har kommet enda. En person skulle bety mye. Det fantes bare to en stund. S kom vendepunktet i kapitlet og alt ble snudd p hodet. Mye av det bra som var med fra frste kapittel var skjvet bort og kunne ikke ns. En av de bra tingene som kunne ns hadde forandret seg til det verste i boka. Jeg ville ikke n det selv om det summet rundt hodet mitt hele tiden. Jeg hadde tapt. Etter en lang stund var det p tide krabbe tilbake igjen. Finne fram de andre bra tingene som hadde kommet i kapittel to. De var der, mange med pne armer. Men det var fortsatt tungt, og takket vre vendepunktet ble det tyngre for andre ogs. Mot slutten av kapittel to skulle det komme noe nytt. Jeg klamret meg fast til det, uvitende om det var lsningen eller en felle. Nr de siste ordene var blitt skrevet i kapitlet s det fortsatt bra ut. Det s ut som en bra lsning. Problemet var bare at denne lsningen betd at det neste kapitlet mtte bli tungt starte. Lsningen kan komme tilbake mer og mer nr jeg har kommet i gang med kapittel tre. Snn er det bare. Noen ganger ser man positivt p det, andre ganger ikke. Noen ganger ser man mulighetene, andre ganger veggen. Av og til lengter man tilbake til tidligere kapitler, andre ganger er man glad for at de er over. Vi har ogs disse mellomkapitlene. Da bestemmer man hvordan det neste kapitlet skal starte. Man kan alltid pvirke det selv.

Det jeg har lrt i bde frste og andre kapittel er analysere, tolke og lese mellom linjene. Snn skal man komme til bunns i saken.

Ikke en eneste kommentar...

Skrivekle?

hits