1. Søndag i advent

I det ene øyeblikket gleder jeg meg til jul, for første gang på mange mange år, så plutselig gjør jeg ikke det likevel. Sånn går det i bølger hele dagen. I jula, spesielt på julaften, tenker jeg på alle som ikke er der. De som ikke er der fordi de er et annet sted og feirer jul og de som ikke er der fordi de ikke finnes mer.

Det verste er å måtte gå og legge seg helt alene, for det er når jeg er alene at jeg tenker mest på disse tingene. Jeg skulle liksom vært flere steder på samme tid. Skulle vært noen år tilbake i tid i noen minutter også.

Nesten ingen vet at jeg føler det sånn, og den jeg vil snakke med vil kanskje ikke høre.

Ikke en eneste kommentar...

Skrivekløe?

hits